Av alle danseforbundets grener er det freestyle dans som har forandret seg mest fra opprinnelsen. Det er filmen Saturday Nightfever fra 1978 som startet det hele, og den formen dansestilen har i dag er i hovedsak utviklet i Storbritannia. Enorm spenst, hurtighet og bevegelighet kjennetegner freestyle dans i dag. Det er i hovedsak en sologren selv om par, trio og team også er underkategorier i freestyle dans. Den lave terskelen for å delta i freestyle dans på storslagne arrangementer og konkurranser er en av de viktigste årsakene til grenens suksess.

Slow dance har sitt utspring i freestyle dans, og danserens frihet til improvisasjon er stor. Det er en miks av rytmisk gymnastikk, scenisk dans og freestyle dans som kjennetegner grenen i dag.

Utøvere i Norges Danseforbund konkurrerer gjerne både i freestyle dans og slow dans, mens enkelte dansere velger å spesialisere seg i kun en av grenene.