Freestyle
Freestyle stammer fra disco som oppstod tidlig på 1970-tallet. Av alle danseforbundets grener er det freestyle som har forandret seg mest fra opprinnelsen. Det er filmen Saturday Nightfever fra 1978 som startet det hele, og den formen dansestilen har i dag, er i hovedsak utviklet i Storbritannia. Freestyle karakteriseres med et raskt tempo, energiske bevegelser og spenst. Dansetrinnene preges av løpetrinn (drag runs), spark, spinn, piruetter og hopp. I tillegg preges den av armbevegelser- og rotasjoner, hodebevegelser og kroppsbevegelser (body movements). Den lave terskelen for å delta i freestyle på storslagne arrangementer og konkurranser er en av de viktigste årsakene til grenens suksess. På et høyere nivå stiller stilen krav til allsidighet i form av kondisjon, styrke, spenst, hurtighet og bevegelighet og koordinasjon. 

Tempo: 36-40 takter per minutt.

I freestyle kan du konkurrere i:
Singel (1), dobbel (2), trio (3) og team (4 - 16 dansere eller flere)


Slow dance 
Slow dance har sitt utspring i freestyle, og danserens frihet til improvisasjon er stor. Det er en miks av rytmisk gymnastikk, scenisk dans og freestyle som kjennetegner grenen i dag. Slow dance er en elegant hvor grasiøske bevegelser kommer til uttrykk. Stilens særpreg gjenspeiles ved elegante, rolige bevegelser i kontrast med skarpe og brå bevegelser (breaks). Smidighet, balanse, grasiøse bevegelser, temposkifter, bruk av nivåforskjeller, samt musikkforståelse og innlevelse står sentralt i slow dance.

Tempo: Musikk med 2/4 eller 4/4 takt.

I slow kan du konkurrere i:
Singel (1), dobbel (2)